Roger McNamee var en av mange kritikere av Facebook og de andre teknologigigantene under årets Web Summit i Lisboa.
Roger McNamee var en av mange kritikere av Facebook og de andre teknologigigantene under årets Web Summit i Lisboa.

Et Europa i storform

Refleksjoner fra Web Summit 2021

Publisert Sist oppdatert

At årets Web Summit ble gjennomført med 40 000 utsolgte billetter og deltakere fra 128 land må sies å være et tegn på at verden er i gang igjen. Samtidig manglet det ikke på påminnelser, både fra de mange scenene og den praktiske gjennomføringen, om at verden post COVID ikke er helt den samme som den verden vi levde i før pandemien.

Å gå i detalj på alt som ble presentert på denne konferansen er en umulig oppgave, og faktisk bar årets konferanse preg av å være litt dårligere planlagt i form av mer overflatiske sofadialoger og mindre dybde i foredragene enn hva vi har blitt vant til fra tidligere år. Men jeg våger meg likevel på en slags overordnet oppsummering. For det var noen betraktninger som var gjennomgående uansett hvilke temaer som ble presentert eller diskutert.

De store er ut, reguleringer kommer

Det er ingen tvil om at vinden har snudd for de store. Selskaper som Facebook, Google, Amazon og Apple fikk alle så hatten passet under konferansen. Fra å være bejublede innovatører og ledestjerner innen «den nye økonomien» er de blitt selve inkarnasjonen av alt negativt som kan knyttes til sosiale medier, internasjonalisering og de negative delene av samfunnsutviklingen, herunder manglende skattevilje fra internasjonale selskaper og investorer. De fleste fikk sikkert med seg at Frances Haugen, varsleren som har avdekket særdeles problematiske forhold og lovbrudd knyttet til Facebook sin virksomhet, var med på å åpne konferansen, men det var ikke kun ved den seansen hvor de store fikk gjennomgå.

Overvåkningskapitalisme er ikke lenger et teoretisk begrep knyttet til boken med samme navn av Shoshana Zuboff. Under konferansen ble uttrykket gjennomgående brukt som et innarbeidet samfunnsøkonomisk begrep, og ble omtalt som et udiskutabelt problem det internasjonale samfunnet må løse.

Monopolsituasjonene de store har bygget er til hinder for både samfunnsutviklingen, innovasjon og økonomisk vekst, var gjennomgangstonen. Apple var en av de som forsøkte å ta til motmæle fra scenen med å påstå at deres «walled garden» ikke kunne åpnes opp for friere konkurranse, uten å samtidig åpne for cyberkriminalitet og annen uønsket aktivitet. Deres forsvar ble imidlertid blankt avvist av andre på konferansen, og ikke bare av representanter fra EU og andre offentlige aktører.

Skal vi tolke stemningen på Web Summit i år så kan vi vente oss at det vil komme sterkere involvering fra regulerende myndigheter enn det vi har sett til nå. Det vil komme lover og reguleringer som vil ha som formål å fremme konkurranse og sikre at teknologigigantene bidrar til finansiering av samfunnet.

Mennesket i sentrum

Et annet trekk var søkelyset som ble satt på individet. Det er ikke lenger mennesket som skal tilpasse seg teknologien og nye forretningsmodeller. Nå er gjennomgangstonen at teknologien skal tilpasses og bygges rundt mennesket. Den nye fleksible hverdagen er et eksempel på dette, hvor distribuerte asynkrone organisasjonsmodeller vil prege hvordan vi bygger våre fysiske arbeidsplasser og utvikler produkter og løsninger som tar hensyn til at vi ikke lenger følger de tradisjonelle sentraliserte samarbeidsmodellene.

Personvern og integritet var et annet viktig område det var konsensus om måtte bli bedre. Igjen med henvisning til det problematiske med teknologigigantenes dominans

Frykten for hva automatisering, maskinlæring og kunstig intelligens (AI) kan føre med seg var nå mindre tilstede enn ved tidligere år. Automatisering handler om å ta manuelle repetitive prosesser eller «roboten» ut av mennesket og slippe fri kapasitet for empati og kreativitet, for å sitere en av foredragsholderne. I stedet for å være en trussel mot menneskeheten og individet vil AI bidra til å skape flere arbeidsplasser, øke effektiviteten i offentlig og privat sektor og sikre oss løsninger på avanserte utfordringer menneskeheten står ovenfor i fremtiden.

Bekymringen for at AI kan gi uønskede effekter var fremdeles et tema, men da i form av hvordan vi mennesker må sikre at algoritmene til AI-systemene ikke utvikler forutinntatte strukturer som kan gi systematiske feil, skjeve eller suboptimale resultater. God gammeldags shit in/ shit out, med andre ord.

Europa er kommet i startupform

En ting å merke seg er at Europa nå er kommet seg opp i marsjfart i forhold til startups og innovasjon. Mens Web Summit fremdeles ble avholdt i Dublin var gjennomgangstonen på konferansene at Europa lå etter resten av verden når det kom til tilgang til privat kapital og offentlige incentiv- og støtteordninger. Nå var dette ikke lenger tema, tvert imot. Arbeidet med å styrke Europa og EU sin innovasjonstakt har båret frukter. Det mangler hverken penger eller initiativer skal vi tro deltakerne på konferansen, og det kunne merkes «på konferansegulvet». Store deler av Web Summit har alltid vært dedikert til startups og investorer, og denne gangen var det mer fremtredende enn noen gang. Dersom du er en startup med internasjonale ambisjoner så er det bare å starte planleggingen av neste års konferanse, og internasjonale tidligfaseinvestorer bør kjenne sin besøkelsestid. Som nettverksplattform er Web Summit uslåelig i Europa.

Fremdeles preges konferansen av mange foredragsholdere og selskaper fra USA, men min spådom er at dette vil endre seg betraktelig i de kommende nærmeste årene.

Vedvarende teknologitrender

Konferansen fokuserer mer på teknologianvendelse enn dypdykk i avansert teknologi. Men skal vi trekke ut noe så vil jeg si at teknologitrendtrådene fremdeles går langs åpne standarder, open source, no code, cloudløsninger, plattform- og SaaS-modeller, AI og distribuert web. Noe mer mystisk fremsto omtalene av cryptoøkonomi og metaverse, men det tar jeg som et tegn på at begge disse representerer noe som er helt i startfasen av praktisk utvikling.